Pål Kraft

Selvregulering

Pål Kraft

Pål Kraft har embedseksamen i sosiologi (cand.sociol.) fra Universitetet i Oslo og hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU. Han er også utdannet tannlege (cand.odont.) fra UiO, samt bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har doktorgrad (dr. philos.) i psykologi fra Universitetet i Bergen (1991). Han var professor i psykologi ved Universitetet i Oslo 2004–2011 og 2016-dd, og ved Universitetet i Bergen 1995–2004, og 2005-2015 professor II ved Handelshøyskolen BI i 1995–2005 ved Høgskolen i Hedmark.

Han har vært direktør ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2012-2016), Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen, samt forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd. Han har også vært forsker i Verdens helseorganisasjon. Han har startet flere selskaper som har produsert og internasjonalisert en rekke web- og mobiltelefonbaserte digitale helseprogrammer (e-psykologi). Kraft er fra 2016 leder av programstyret for forskningsprogrammet Bedre Helse ved Norges forskningsråd (Kilde: Wikipedia).

Tittel Selvregulering

Abstract Kjernen i avhengighet er opplevelsen av en motivasjonell konflikt. Den avhengige personen befinner seg til stadighet oppe i et beslutningsdilemma. På den ene siden i dette dilemmaet står et langsiktig kognitivt fundert mål om å holde seg rusfri som et virkemiddel for et bedre liv hva gjelder helse, familie, arbeid, utdanning, bolig, økonomi, etc. På den andre siden i dilemmaet står et kortsiktig behov for inntak av rusmiddel for å oppnå umiddelbart økt nytelse og redusert lidelse. Den atferden som følger kan ikke ivareta begge disse typene av behov: noe må få forrang. Man kan ikke både ruse seg og ikke ruse seg samtidig. Avhengighet karakteriseres av at ivaretakelse av de kortsiktige behovene til stadighet får forrang foran de langsiktige målene. Hvordan kan dette skje? Hva er det i den avhengiges biologi, psykologi og sosiale situasjon som kan forklare dette? Vi vil også se på hvordan den avhengiges sosiale erfaringer nedfeller seg i biologiske spor, og på hvordan avhengighet kan sees både som en skade og en adekvat tilpasning til et ugunstig sosialt miljø.

< Tilbake til programmet