Petter Lohne

Psykoanalytisk perspektiv på behandling av alvorlig rusavhengighet sammen med alvorlig psykisk lidelse

Petter Lohne er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo sentrum. Han er lærer ved Norsk Karakteranalytisk Institutt. Han har blant annet bakgrunn fra arbeid ved Uteseksjonen i Oslo, Veksthuset ved Gaustad Sykehus og pionerarbeidet med oppsøkende behandling ved ROP, Tøyen DPS. Han er spesielt opptatt av psykodynamiske bidrag innen psykosefeltet (Klein, Bion osv., til i dag med for eksempel Christopher Bollas og Anna Alvarez, og moderne teoridannelse omkring forstyrrelse av ”basis”- eller ”kjerne”-selvet i det fenomenologiske feltet, i Norden fremmet blant annet av Josef Parnass og Paul Møller, og internasjonalt av for eksempel Louis Sass)

Tittel Psykoanalytisk perspektiv på behandling av alvorlig rusavhengighet sammen med alvorlig psykisk lidelse

Abstract Jeg skulle så gjerne hatt to år til jeg…. men det er jo så mange der ute som trenger noe sånt som ROP….” (40 år gammel amfetaminavhengig kvinne som har knyttet seg nært til sin behandler)

I foredraget vil jeg drøfte hvordan psykodynamisk forståelse og teori kan bidra i behandling av rusavhengighet. Jeg bygger spesielt på erfaringer fra ROP-behandlingen ved Tøyen DPS i Oslo. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet møtte et team som med faglig sammensetning, utstrakt autonomi og begrenset pasient-tall kunne gi en psykoterapeutisk orientert behandling over lang tid.

Noen vanskelige dilemma ble tydelige i dette arbeidet, men har også mer allmenn interesse i feltet. Særlig var de knyttet til dimensjonen selvstendighet/avhengighet.

Pasientens ønske om og behov for å knytte seg til terapeuten og teamet kunne for eksempel komme til uttrykk som, eller gjemme seg bak, tilbaketrekning, tung rus og sint avvisning. – Hvor langt strekker terapeutens ansvar for kontaktetablering seg? Skal vi fortsette å bry oss, blande oss inn i pasientens liv, åpne opp for en ny avhengighet, denne gang til oss som medmenneske, når det å åpne seg gjør så vondt? Hvor går grensene for tvangsbruk, særlig i relasjon til pasientenes utvikling av egen vilje til endring? Hva trenger vi av struktur og fellesskap som mulige hjelpere?

Jeg tror at en dypere forståelse av smerten, sorgen og savnene kan gjøre oss tryggere som behandlere og bidra til at vi kan holde ut det uutholdelige og uvissheten om fremtiden i pasientens liv. Jeg vil også kort beskrive hvordan fenomenologisk kunnskap om psykotiske prosesser i kombinasjon med psykodynamisk forståelse kan være til hjelp.

< Tilbake til programmet