Bjørnar Blaalid
Førsteamanuensis, Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet (HVL)
Rus & livsendring. En studie av rehabiliteringstiltak, rusavhengighet og livsløpsprosesser
Avhandlingen omhandler hvordan personer med rusproblemer beskriver og reflekterer over sin vei inn i rusmisbruk og hvordan de forsøker å skaffe seg et bedre liv. Gjennom å undersøke tre rehabiliteringstiltak i en frivillig organisasjon, har formålet med prosjektet vært å utvikle kunnskap om hvordan rehabiliteringsprosesser foregår og hvordan sosiale aktiviteter og rusfrie tiltak kan bidra til bedring i tilværelsen generelt. Forskningsspørsmålet for studien er: Hvordan opplever rusavhengige at deltakelsen i sosiale aktiviteter gjennom rehabiliteringstiltak bidrar til å endre deres liv? 1) På hvilke måter arter eventuelle endringer seg? 2) Hvilke livsarenaer og prosesser berøres av forandringene? Forskningsdesignet baserer seg på et biografisk og grounded case studie, og bygger på biografiske intervjuer med elleve personer med rusrelaterte erfaringer, og intervjuer med fem nøkkelansatte i en frivillig organisasjon. Deltakende observasjoner fra feltarbeid komplementerer analysene. Toteoretiske perspektiv har inspirert studien: Et kontekstualistisk livsløpsperspektiv og symbolsk interaksjonisme.
Analysen av oppvekst og vendepunkter vektlegger et komparativt kohort-design for å fremheve hvordan alder og historisk periode har hatt betydning for prosessen frem mot rusmisbruk. Studien viser hvordan allmenne og hverdagslige samhandlingsprosesser kan få betydning for hvordan deltakerne opplever tilhørighet, blir en del av statusgivende fellesskap og får mestringsopplevelser. Bedringsprosessene skapes ved at rusmisbrukere ønsker å gjøre endringer i sin levemåte. De fyller hverdagen med et annet meningsinnhold og strukturere denne rundt aktiviteter som ikke inneholder rus. Deltakerne blir en del av omsorgsrelasjoner og de sosialiseres inn i miljøer som tilbyr en alternativ livsførsel til den de kjente somrusmisbrukere. Rehabiliteringstiltakene gir mulighet til nettverksbygging som letter overgangen til andre livsarenaer, noe som bidrar til at de blir mer deltakende i samfunnet.